hits

LANGS ELVA MOSEL....

En tur langs elva Mosel er en tur i uvant natur, gammel arkitektur, trange gater , slott på slott, sykkelturisme, flotte utsikter, vinsmaking, romantisk date ved elvas bredder..........Det er bare å suge til seg og nyte 💕😍.

Det første man ser når man kommer inn i dalen, er vinmarkene. De dekker dalsidene på begge sider, og de kryper oppover de bratteste bakkene.....

Slik jeg husker det fra første gang vi var her og til i år, er at jeg synes markene har strakt seg lengre oppi fjellene enn før....Bare innbildning tro?

Vinstokkene står i rader som minner om hesjer, de plantes i store felt som til sammen utgjør gigantiske lappetepper, gjennom hele dalen.

Nesten uansett hva du skal forevige, så danner vinmarkene bakteppet. Her er en av de mange plakatene som henger på hvert tettsted, og som forteller når akkurat dette stedet skal ha sin vinfest. Et sted så jeg en plakat om valnøttfest, - det vokser valnøtter i flere områder.

Første gang jeg nærmet meg en vinstokk var det med stor ærefrykt. Vi syklet mellom vinrankene, og det var helt uvirkelig. Jeg har lært to ting om vindruer: Man skal ikke smake på dem, for de kan just være sprøytet 😳 æsj... Så er vinbonden redd for sykdommer på rankene, så de vil helst ikke at man kommer nær dem og tar borti dem.......(Lært på tur i Toscana. Tar jeg feil, så korriger meg)....

Langs hele dalen utbydes det vin i store eller små etablissementer . «Weingut» finnes overalt, og det er vingods, eller vingård. Det betyr i hver fall at man får kjøpt vin der.

Veiene går gjennom mange tettsteder, og det er ikke alltid så god plass for biler å møtes........Det er altså på hovedveien......Her er vi oppe på fortauet, og nesten oppe på trappa til et hus....

Det er trangt her også. Legg merke til blomstene som pryder husene. Det er mye av sånt her.

Det er ikke alltid så god plass mellom elva og husene heller.....

Veiene i Moseldalen krysser elva mange ganger, og det er lett å gå i tull med hvilken retning man skal ta når man kommer over på den andre sida. Især blir det vanskelig om man har gjort en stopp,og skal videre.....Broene gir anledning til utsikt i ulike retninger. Her ser vi over til Bernkastel, det gamle slottet oppi fjellet, båter på elva.

Kirker og gamle hus er det overalt. Hus som er holdt vedlike er flotte å se på.

Det utbedres og bygges nye veier og broer. Denne gigantiske motorveibroa, som går fra den ene dalside til den andre, synes jeg er helt malplassert og umusikalsk,som det heter.

Slott finnes det mange av, så mange at man har ikke «ærend» om å få sett alle. Som regel blir de foreviger på avstand idet vi kjører forbi. Så ligger de jo også noe uveisamt til...

I tillegg til slottet oppe i åsen, ser man tydelig skilt som viser at bobiler er velkomne...😀.

Er man på den ene sida av elva, ser man ofte over på den andre sida, et sted man skulle ha vært...😀

Alt er lagt tilrette for at reisende, enten med bil og vogn, bil og telt, bare telt, eller bobiler, skal føle seg velkommen. Campingplasser og bobilplasser er det på nesten hvert tettsted, ja flere plasser på ganske korte strekninger... Her er det ikke snakk om å gå hverandre i næringen, men å ønske folk velkommen til tettstedet/dalen....

Moseldalen er også et eldorado for sykkelturister. På «alle gatehjørner» tilbys det hus/overnatting for sykkelister. (Andre også, selvfølgelig ) Vi har syklene med, men har ikke fått brukt dem p.g.a. ulike årsaker, som en ikke er herre over. Veldig synd!

Det er ikke alltid så lett å finne tilfeldig parkeringsplass, det er ganske overbefolket her, i sesongen. Vi fant heldig vis en plass der vi tok dagens første stopp: Kaffe med litt å bite i.😀

Her ligger den delen av Moseldalen som vi kjørte, Fra Trier til Koblenz.

På nærmere hold ser veien slik ut. Den følger elva.

Vil du lese mer fra bloggen, og synes det er vanskelig å finne fram.......Google : jegerfritilhva.blogg.no Så scroller du nedover, da finner du hele bloggen min.😀😀

Én kommentar

Reiselinda

08.09.2018 kl.16:46

Det er jo så vakkert der! VI kommer tilbake!

Skriv en ny kommentar

jegerfritilhva

jegerfritilhva

71, Hemnes

Jeg er AFP-pensjonist. Gift, tre barn og tre barnebarn, alle gutter. Har vært lærer i 42 år, og har jobbet med alt fra barnehage til 10. klasse, til og med den gamle realskolen var jeg innom som lærer. Jeg begynte å blogge da flere av mine venner, og kolleger spurte hva jeg fikk dagene til å gå med. jeg skriver litt om hva jeg gjør, og litt om ting som dukker opp i hverdagen. Jeg spiller tromme i et paradekorps, leser bøker, skriver i et tidsskrift, har hage som jeg liker å jobbe i. Jeg er opptatt av å holde kroppen i passe form, går mye tur,driver med yoga. Bobil er også en del av mitt liv, en interresse jeg deler med min mann.Vi reiser en del både i inn og utland med den. Håper å kunne kommunisere med dere lesere gjennom kommentarer på det jeg skriver....

Kategorier

Arkiv