hits

VI JAKTER, MED HUND......

I går kveld, fredag 24.8., sjekket vi inn på camping Indigo Lyon. Grei plass å sove på, men de sanitære forholdene var kritikkverdige.

Lørdag peilet vi oss inn på en stellplass i Chamount, kombinert båtplass og bobilplass. Der er både vann, strøm, og tømming, men på et litt primitivt vis. Det koster under 8€ å stå der, så det går vel bra.

Chaumont er en kommune i departementet Haute-Marne i regionen Grand Est nord i Frankrike. Chaumont er hovedstad i departementet og ligger ved elva Marne.

Her er navnet på plassen. Vi bruker den norske bobilappen til å finne nye plasser, og den er veldig bra.

Været er fint, og folk trekker ut av bilene sine.

Vi har funnet oss en fin plass under et tre. En liten plenflekk fikk vi også til disposisjon 😀

På vår rast i dag satt vi med døra åpen, og hadde utsyn til resten av plassen. Vi så rett bort på damenes dokø........Mens jeg betraktet dem som stod der, var jeg glad for at vi har vår egen do med oss. Det vrimlet av folk bare mens vi satt der, og tenk på hvor mange som er innom bare på en dag........Slike offentlige doer er ikke noe å trakte etter, jeg går ikke frivillig dit......

Nå vi nær er oss Chamount får vi øye på denne svære ruinen, - tror vi.....Dette er alt annet enn en ruin, det er en viadukt der jernbanen mellom Paris og Basel går. Det er Viaduc de Chaumont, en turistattraksjon blitt. Togene kjører øverst, - 52m høyt, og 600m langt er dette byggverket. Den ble bygd i 1856, og har vært vedlikeholdt og pusset opp flere ganger, siste gang i år.

Siden 2012 er den blitt opplyst av lys i flere farger. Andre etasje er forbeholdt folk som jobber og vedlikeholder viadukten, mens vegen i første etasje er åpen for alle

Fra nettet har jeg «stjålet» dette bildet. Har latt navnet til fotografen komme med. Her sees andre etasje, opplyst med flott lys. Vi ser at vegen går gjennom mange bueganger.

Dette bildet er også fra nettet, - viser viadukten fra en annen vinkel.

Det er lørdag kveld, og vi vil ut å spise. Sentrum av Chaumont ligger i gangavstand fra stellplassen, og vi legger trøstig avsted, uten egentlig å vite hvor vi skal gå...... På veien er vi innom denne kirkegården. Det er litt artig å besøke kirkegårder i andre land, for hvert land har sine egne gravskikker. Denne er flott med sine svære graver dekket med granitt....eller marmor.....?

En kunne kanskje tro at dette var en gammel kirkegård, men denne grava er fra i år.

Men, vi må videre, skal på restaurant... Vi vet ikke hvor vi skal gå, og gubben tar saken «i egne hender», og spør ei dame med en golden retriever, om hun kan anbefale en til oss....

Hun er ikke god i engelsk, og vi kan ikke fransk, men vi forstår at hun vil følge oss å vise oss.....STORARTET!

Dette blir starten på en liten guidet tur rundt om i byen.

Dama er sykepleier på et hospital, og også litt i dette huset.

Huset er en privat institusjon for eldre, et gamlehjem. Vi trodde det var et slott.

Det er ganske folketomt i gatene. Litt rart på en lørdag kveld. Vi skjønner ikke akkurat hva hun sier......

Vi går forbi flere restauranter som har stengt, enten for godt, eller bare for kvelden. Vi mener hun har forstått hva vi er ute etter, og at hun leder oss rundt og leter. Vi damer er ivrige og fører en slags dialog med henne, vi forstår hverandre sånn « Bob,Bob» 🤪

Her er byens college, - videregående skole.

Sett fra en annen side. Gammel og ærverdig! Lurer på om de pugger latin der......

Her sitter ordføreren og kommunens/byens administrasjon. Byen har ca 22000 innbyggere. Et så stort tall forstår vi ikke før hun skriver det på mobilen......🙄

I dette huset gifter folk seg. Det er ingen kirke, men fikk heller ikke med meg hva huset kalles. Frihet, likhet og brorskap står det på veggen.....

Endelig finner vi en restaurant som har åpent. Vi takker pent for følget, og tenk, jeg tror vi bare fikk navnet på hunden, Lalou, og ikke på dama........

Vi er overlykkelig og sulten. Vi får oss et bord, får «mykt opp» servitrisa så hun smiler, får bestilt mat og drikke, får maten på bordet, får tatt bilde av den lekre maten.......

Der stopper entusiasmen........maten er så seig at vi, selv med egnede kniver, nesten ikke klarer å skjære opp kjøttet, langt mindre få tygget det...... Vi lider i stillhet, men observerer at de plages ved andre bord også.......men vinen var god.....

Vi skal jo heim igjen, og heldigvis har vi et bykart som ivrig studeres. Oppgaven med å føre oss trygt heim, gis til Bjørn. Etter litt leting er vi på rett kurs, og han leder an.......Det er mørkt ute, og det siste stykket er det ikke gatelys. Heldigvis har noen i følget vært så forutseende og tatt med seg lommelykt.........Gjett hvem.....🙄 Vi kommer heim i god behold.

Men før vi forlater restauranten må vi selvsagt på toalettet......Denne gangen lærer vi også noe nytt......som flere ganger før......Det er ved vasken vi møter noe nytt...Her fotograferes kranen som har en noe spesiell utforming, og som ikke er så enkel å forstå seg på.......vi fikk det til, men med høye hvin og latter....😂😂

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

jegerfritilhva

jegerfritilhva

71, Hemnes

Jeg er AFP-pensjonist. Gift, tre barn og tre barnebarn, alle gutter. Har vært lærer i 42 år, og har jobbet med alt fra barnehage til 10. klasse, til og med den gamle realskolen var jeg innom som lærer. Jeg begynte å blogge da flere av mine venner, og kolleger spurte hva jeg fikk dagene til å gå med. jeg skriver litt om hva jeg gjør, og litt om ting som dukker opp i hverdagen. Jeg spiller tromme i et paradekorps, leser bøker, skriver i et tidsskrift, har hage som jeg liker å jobbe i. Jeg er opptatt av å holde kroppen i passe form, går mye tur,driver med yoga. Bobil er også en del av mitt liv, en interresse jeg deler med min mann.Vi reiser en del både i inn og utland med den. Håper å kunne kommunisere med dere lesere gjennom kommentarer på det jeg skriver....

Kategorier

Arkiv