hits

TRANSPORTETAPPER......

Det aller kjipeste kommer nå......: Vi er så gåen av varmen alle fire, at vi beslutter å dra videre til et mindre varmt område. For min del er Moseldalen et drømmeområde, og de andre er ikke uenige....dermed plotter vi ei rute dit. Det er synd at vi ikke får med oss mer fra Gardasjøen og området rundt, men vi må tenke på helsa......

Om morgenen torsdag den 23.8. kaster vi loss og setter nesen mot Torino. Vi har valgt ei rute til Moseldalen som går vestover til Frankrike, og så nordover. Dette blir transportetapper, uten at vi gir oss igjen flere dager noen steder.

Mange av bildene er tatt for å gi et inntrykk av natur og landskap......tatt i fart fra bilvinduet....

Vi kjører ikke så langt hver dag, 25-30mil, men tida går, og det kan bli langt på dag før vi slår leir.

Vi plotter ruter, og bestemmer oss for steder å overnatte, men av og til går det skeis. Plassene er lagt ned, er ubrukelige, eller tar ikke mot bobiler lengre. Da er det bare å omberegne og finne andre plasser videre på ruta....Det skjer ved Torino.

Det er 39° når vi passerer Milano, så vi ser at vi må ha en plass med skygge. Plassen vi har sett oss ut er ikke i bruk, så vi finner en ny, den ligger i Avigliano, forbi Torino. Det er en Ok plass med trær som gir skygge. Nærmeste naboer er noen svære hunder som gjør frenetisk av og til. Heldigvis er de bak vel 2m høye gjerder.....

Fin skygge i Avigliano. Plassen ligger ikke langt fra en idyllisk innsjø.

Vi stanser for lunsj. Viktig med påfyll av både væske og mat.

Neste dag er vi på farten igjen. På grensen til Frankrike står tollere. Det er såvidt jeg tør å ta bilde av dem......Vi blir ikke stoppet.

Vi kjører gjennom Fréjustunnelen . Den er 12,9 km lang. Den forbinder Italia med Frankrike, og ble bygget 1974-1980.

Tunnelene her er så opplyste, at gubben sier han nesten kan kjøre gjennom dem i blinde....

«Napoleon med sin hær.......» ....kverner i hodet. Det jeg har sett for meg stemmer ikke.......Det var ikke nødvendig å klatre over de høyeste toppene for å komme over. Det så vi da vi kom over Brenner også.....Veiene snor seg som ei elv, og finner de letteste stedene å gå......Ingeniørene som har planlagt og tegnet disse veiene har vært flinke og fulgt dalene så langt det har latt seg gjøre....

Fjellene er både bevokst med trær...

.... og ganske ville og bratte

I dalene ligger bebyggelsen, små landsbyer, som øyer mellom fjellene.

Frankrike er et dyrt land å reise i....Hovedveiene, som man gjerne velger når en vil raskt fram, er bombelagt «all over». De er nesten ikke til å komme unna. Her sees ca 30 gjennomganger til sammen i begge retninger..

Det er om å gjøre å finne en gjennomgang som passer: For bobil, ikke for høg, med eller uten bombrikke ( det har ikke vi), kontant betaling, betaling med kort, bemannet eller ubemannet.... . I noen bommer får man et kort, som skal brukes sammen med betaling i neste bom....Slik kan en automat se ut.

Det er et helt styr. Kommer man i bobil er man for høg for personbilluka, eller for låg for trailerluka. Da er det å henge ut av vinduet, og prøve så godt en kan enten å hente billett, eller for å betale.

Det er bare å ha billetten og kortet klart når en skal betale,

Sikkerhetsselen må løsnes, og man må opp å stå og hive seg ut av vinduet for å få betalt slik at bommen åpnes, og man får kjøre videre

“Prudence»,står det på alle bommene. Det betyr FORSIKTIG, lurer på om popgruppa med samme navn visste det......

Etter at bommen er gått opp, er det å finne sin plass på vegen et stykke der framme. Det virker litt kaotisk fra bommen og fram til vegen: Ørten sluser som skal bli til noen få kjørefelt på veien der framme....

Det er ikke alltid vi raster på samme sted, men denne gangen gjorde vi tilfeldigvis det....

Men så har vi kjørt bomtur igjen: Ingen stellplass å se.... Her er det rådslaging om veien videre.

Fruene tar ansvar, og finner etter noe leting en ny plass. Denne gangen nær Lyon.

Endelig på plass på Indigo camping, Lyon. Dagen ble noe lang, og det er godt å slå seg til ro for natta....

2 kommentarer

Terje Nilsen

31.08.2018 kl.08:00

Hei. Koselig å følge dere på langtur :-) Bare synd det er så lenge til man blir pensjonist. God tur videre.

jegerfritilhva

31.08.2018 kl.11:27

Terje Nilsen: Ååå, så koselig at du følger oss! Ja, det er sant, pensjonistlivet gir mange gleder, men vi reiste mye før vi ble pensjonister også. Da dro vi med en gang vi fikk ferie. Man får gjort mye på fire uker.....Var rundt i Europa da også..........bare hiv dokk uti det.....

Skriv en ny kommentar

jegerfritilhva

jegerfritilhva

71, Hemnes

Jeg er AFP-pensjonist. Gift, tre barn og tre barnebarn, alle gutter. Har vært lærer i 42 år, og har jobbet med alt fra barnehage til 10. klasse, til og med den gamle realskolen var jeg innom som lærer. Jeg begynte å blogge da flere av mine venner, og kolleger spurte hva jeg fikk dagene til å gå med. jeg skriver litt om hva jeg gjør, og litt om ting som dukker opp i hverdagen. Jeg spiller tromme i et paradekorps, leser bøker, skriver i et tidsskrift, har hage som jeg liker å jobbe i. Jeg er opptatt av å holde kroppen i passe form, går mye tur,driver med yoga. Bobil er også en del av mitt liv, en interresse jeg deler med min mann.Vi reiser en del både i inn og utland med den. Håper å kunne kommunisere med dere lesere gjennom kommentarer på det jeg skriver....

Kategorier

Arkiv