"Adoptere" ei veistrekning.....!?

           " Tre om dagen" var det en eller annen som en gang lanserte(vi forbinder utsagnet med Gro Harlem Brundtland, uten å greie å verifisere dette), ikke å forveksle med "Fem om dagen".

Det siste henspeiler på at man bør spise fem frukt og/eller grønnsaker pr dag. "Tre om dagen" betyr at man plukker opp tre søppel i løpet av en dag.

         Men utgangspunkt i dette har vi adoptert, uten å søke noen om lov, ei veistrekning som vi bruker å gå hver dag, ganske ofte i hvert fall. Dessverre hender det at tre blir til både sju og åtte, noe som er svært beklagelig, tatt i betraktning at vi ofte frekventerer strekninga.Vi må da bøye oss mange ganger, kanskje med ei tung bør av varer medbrakt fra butikken. Nå må det sies at hovedrengjøringa etter vinteren er det ungdommer som gjør, den vanlige våroppryddinga som noen skoleklasser er så flinke å utføre.

Ved å gjennomføre dette prinsippet føler vi at vi gjør en samfunnsnyttig oppgave, samtidig som vi får trimmet litt ekstra. Kanskje kunne dette være en ide for andre som føler for slike oppdrag. Det koster ingen ting, og om flere adopterer samme strekninga, så gjør det ingen ting: Blir bare renere av det. Og så er det artig å ha den hemmeligheten: At det er vi som holder den veistubben i orden.

At man ikke skal kaste søppel overhode, burde være en selvsagt ting, - vi rår ikke over andre, men kan selv bidra til den lille forskjellen ved det vi gjør.

Sett i gang da vel!

Rundvasking er det jeg tenker på!. Jeg hæler ikke ordet, ei heller når folk forteller om hva de har vasket i dag, eller hvor langt de er kommet: Har bare gangen igjen....... Eller: I dag tok jeg loftene......

Like fullt så er jeg der jeg også. Det er der tanken om smittsom psykose kommer inn........Når jeg har hørt/(lest på facebook) mye nok, lyttet til banking av madrasser(?), tepper(?)i nabolaget, så plutselig en dag så står jeg der selv: Har hevet ut mattene, tatt ned av veggene og fått gardinene på vask. Så også i går ettermiddag. Starten var vel egentlig at jeg var  i byen og "dumpet" borti (ikke helt tilfeldig akkurat) ferdige gardinlengder til soverom. Jeg kjøpte dem, og da jeg kom hjem visste jeg ikke ordet av det før jeg stod med langskaftet og vasket både tak og vegger med det.

I dag har jeg tatt gang og entrè. Det var da jeg stod med langskaftet og vasket tak, at jeg reflekterte over hva jeg gjorde: Vaske tak med langskaft og mikrofiber mopp.........Med årene har jeg nok blitt ganske avslepet i forhold til denne reingjøringa. Å vaske tak var ensbetydelig med å stå på bordet eller ei gardintrapp å vaske med tua i handa. Flere vann til og med, flere tuer. Må skyte inn ar de takene jeg har vasket til nå er av furupanel.

Jeg tenket også på min mor som lærte meg rundvaskingens "regler". Hun hadde nok ikke likt det om hun hadde vært her og sett meg nå.: Paneling med ei fingerbred stripe som du ikke kommer nedi med moppen, den farer bare glatt over.......Bare ett vaskevann og ikke noe tørking med tør tue etterpå.......

Heldigvis så varer ikke denne "psykosen" som det ser/høres ut til at de fleste av oss husmødre "smittes av", så lenge hos meg. Jeg vasker sjelden mer enn et par tre rom av gangen. Entreen er imidlertid ofte på "vaskelista", for med den så dufter det så godt nyvaska når man kommer inn, og man får en illusjon om at hele huset er nyvaska og shaina........

Jeg har ei venninne som har alle rommene i huset skrevet opp på ei liste. Lista har hun på vaskerommet, og når hun har vasket et rom, med måneders mellomrom, så krysser hun av på lista, og slik følger hun med når de ulike rommene ble vasket sist, og det går kanskje år mellom hver gang hun "kommer tilbake" til et rom...... Har tenkt å lage meg ei sånn liste jeg også, men det blir bare med tanken. Har en mistanke om at det er rom jeg konsekvent hopper over.........Hysj!!

1. mars la jeg ut bilder av plantene jeg just hadde tatt opp fra kjelleren. Går du tilbake dit og sammenligner, vil du se forskjellen.

Sånn ser geraniumene ut nå. Rosentreet er  litt bortgjemt.

Rosentreet med masse knopper.

Knopper på nært hold.

Jeg gleder meg hver dag.......

Forresten, trenger noen tips til grønnsaker som kan stå alene, uten pass i ca fire uker i sommer. Noen ideer? Har tenkt på purreløk, men flere ....?

I dag spillte jeg EXTRA. Har ikke spillt på en stund.

Begynner å bli vanskelig: I dag så snakket oppleseren så fort og utydelig ( jeg kunne nok ha skrudd opp lyden, tenker jeg) at det var vanskelig å høre hva han sa.

Jeg spillte to kuponger. Noe av spenninga med spillet er å følge med når tallene kommer, ikke sjekke etterpå . For å greie å følge med, ser jeg bare på kupongene, og ikke på TV'n. Men så er det det at samtidig som man skal følge med tallene på kupongene, så kommer det opp en konkurranse om å se hva som skjuler seg bak tallene på kupongen på TV.........så skal man sende svaret inn på SMS, og så kan man vinne noe, husker ikke hva.  Jeg greier knapt å se etter bildet, langt mindre sende noen SMS.

Før var det av og til sånn at det var noen ekstra premier trukket ut, og navnene på de som hadde vunnet "gikk" nederst på skjermen under trekkinga, - veldig enkelt å følge med de navnene.

Tror for alvor at årene har innhentet meg, - greier ikke å få med mer en de uttrekte tallene, som jeg aldri har nok av når spillet er ferdig :-((

Jeg er mildt sagt skuffet (forbannet er kanskje riktige ordet).

P1, som er "min" radiokanal, er helt ødelagt! Jeg er, (i tillegg til mye annet) radioman, dvs.jeg hører på radioen,da P1, hele dagen: Jobber med den, går ofte tur med den på øret, hører på den når jeg sitter og gjør handarbeid eller sitter ute i sola, hagearbeidet om sommeren akkompagneres ofte av P1..........

Nå har de tatt bort den flotte distriktssendinga som gav oss nyheter fra hele den nordlige landsdel, der jeg bor. Vi skal etter sigende ha fått ei ny og forlenget distriktssending................huff!!! Det høres ut som om de har brukt all sin fantasi på å pønske på hva de skal FINNE PÅ i dag. Tull og tøv og dillprat fra begynnelsen til slutten. Repriser av det de allereda har sagt, pluss de samme nyhetene som har vært sendt hele dagen før. Jeg vet jo at bak et radioprogram er det masse timer med forberedelse, men hvis de bare bruker tida til å FINNE PÅ ting i stedet for å finne ut HVA SOM SKJER rundt om, så blir det for dumt (etter mi mening). Jeg liker det i hvert fall ikke. Den nye distriktssendinga varer fra 14 - 17.

På det tidspunktet distriktssendinga var før, sender de et håpløst program som heter LØNSJ. Samme greia der:"Hva skal vi finne på i dag" - minner om en gammel barnesang. Med fare for å være ufin, så er det en der som står og ROPER ut i eteren, og i går var de to som stod der og ROPTE. Lurer på om de tror programmet blir mer interessant dess høyere di gauler. Tørrprat, var det er journalist kallte det, vi to er enige, journalisten og jeg.

Er det flere som gremmes?

"Fiskerkona"

"Verdens vakreste sjøreise", det kalles ferden med hurtigruta tur/retur Bergen/ Kirkenes.

Jeg var i helga på reise på den aller vakreste delen av denne "Verdens vakreste sjøreise":  Helgeland og Lofoten/Vesterålen . Jeg reiste nordover fra Bodø til Stokmarknes med hurtigruteskipet Nord Norge.Jeg hadde ikke lugar, men satt i skipets panoramasalong, og fulgte med på ferden gjennom store glassruter. Med strikketøy, og ei lydbok på øret var det en nytelse å beskue de flotte fjellene og landskapet som fløt forbi. I Stamsund var det nydelig, selv om det begynte å skjømmes. Turistene var fra seg av beundring og gikk nesten på kne over den flotte naturen. Ei fransk dame stod foran meg og slo ut med armene mens hun sa : "Bå, bå ", noe som skulle fortelle meg hvor begeistret hun var, og hvor flott hun syntes det var. Jeg følte meg svært så stolt over å "eie" et sånt flott land, og at turistene visste å verdsette det.

I innseilinga til Svolvær står en statue av Per Ung, Fiskerkona. I skjømminga stod hun der med ei lykt i handa og speidet etter fiskerne som var ute på havet.Hun var et rørende syn der hun stod og skygget med handa for øynene for å se bedre. På heimturen, da det var dagslys, fikk jeg tatt  bildet av henne, men da var ikke stemningen den samme som på kvelden

"Boknakaran"

Heimturen fra Stokmarknes startet om ettermiddagen  lørdag. Båten da var Midnatsol. Jeg satt også da og så på utsikten, og denne gangen var det hele tre ulike dekk man kunne velge å nyte utsikten fra. Været var nydelig, sol fra skyfri himmel. Bandet "Boknakaran" spilte til begynnelsen av Raftsundet. Da avsluttet de slik at folk i fred og ro skulle få nyte det nydelige trange sundet, der fjellene og landskapet nesten er til å ta på. Bildet viser litt av båten , bandet og stemninga.

Ja, min FARFAR,døde i 1925. Vi barnebarna som lever nå må som regel poengtere at vi ikke sier feil, det er vår FARFAR.

I helga reiste jeg oppover til Hadsel i Vesterålen. Der ble det holdt et minneprogram om vår farfar. Han var en spesiell og vital mann som levde fra 1843  til 1925. Han var lærer, organist og vaksinatør (reiste rundt og koppervaksinerte barna i kommunen). Lærer var han i 50 år, og organist i 30. Hans fremkomstmiddel var sykkelen. Han skolte på flere skoler, omgangsskoler, og syklet mellom skolene. Som vaksinatør måtte han rundt i hele kommunen, og også der brukte han sykkelen, så han ble nok sprek av all "trimminga".  I 1914, var det en verdensutstilling i Oslo, også en utstilling som markerte Grunnlovens 100år. Dit sykler min gode bestefar. Han startet på Støren, og jeg bruker å si at han var den første som syklet "Den store styrkeprøven".  Han feiret sin 71. fødselsdag på den turen. Hans dagboksnotater kom i lokalavisen etterpå.

Han var svært musikalsk, og ledet flere sangkor. Han kunne også spille flere instrumenter. I minneprogrammet ble det spilt på hans husorgel, og på hans fele.........

Han var gift to ganger. Fikk 11 barn i sitt første ekteskap. Giftet seg på nytt som 74-åring og fikk fire barn til. Den siste gutten, min far, fikk han da han var rundt 80 år.........Underlig nok så er det ikke mange etterkommere etter han, egentlig ikke så underlig heller, for mange av barna døde som barn eller som ung. Ikke alle fikk barn og noen fikk bare ett. På minnemarkeringa var et av barna hans der, min tante, fire barnebarn, og et oldebarn. Oldebarnet var på barnebarnas alder, da han var fra det første kullet. Vi barnebarna var fra hans siste kull.

Han levde på Bjørnstjerne Bjørnsons tid, og skysset en gang B.B i land fra hurtigruta som lå utfor Stokmarknes, det var ingen kai der da.

Bildet viser forsida av programmet som ble utdelt i kirka. Forestillinga var ei blanding av opplesning og fortallinger/anekdoter fra hans liv, sang og musikk. Vi fikk et bilde på hvordan tida var da han levde, til og med aktørene var kledd i gammel stil.

Vi,og ikke minst arrangørene, var veldig spent på om noen ville komme: Det er jo bare jeg som har kjent han, sa min tante. Vi ble helt overveldet da det var kø for å komme inn i kirka. Den var nesten full, over 200 hadde møtt fram!

Tusen takk til arrangørene: Hadsel kirkelige fellesråd, og Lekang ski- og bygdelag

Av ulike grunner, bla. at jeg datt midt på slette vegen og vrikket foten min, ble min "påskeresidens" terassen heime. (Den andre grunnen til at vi er heime skal jeg komme tilbake til når jeg får tenkt meg om...!)

Som dere ser så har jeg "alt" i umiddelbar nærhet: Ipad til wordfeud og facebook, kaffekoppen, strikking, appelsin, påskeegg (til pynt!), påskekyllinger  og bak, til venstre for blomsterpotta skimtes mp3-spilleren med lydboka. Varmt saueskinn i ryggen, - kan man ordne seg bedre?

Når sola i tillegg skinner så har jeg det som plommen i egget!

Bare for å vise snømengden, så tok vi dette bildet. Vi bor midt i Norge, og dette er ikke på fjellet. (ca 30m over havet)

Sånn kan jeg sitte etter påske også. Pensjonistlivet blir mere verd i vårsola! ;-))

Jeg er litt, hva skal jeg si, lei meg, stolt, forundret,irritert......??

Kan i hvert fall ikke være irritert, det har jeg ingen rett til.

Stolt, kanskje det? Kanskje også litt forundret. Lei meg? Vet ikke.......

Jeg er jo i den alderen at jeg kan være inne på fora der eldre mennesker, over 60 år, frekventerer. Jeg har vært inne på "Møteplassen" til "Vi over 60". Der har jeg startet to grupper, og den ene er for oss som blogger. INGEN der inne har sluttet seg til den gruppa. Er det ingen over 60 år som blogger? Synes de det er dumt å slutte seg til en sånn gruppe? Har de ikke vært inne på "møteplassen" og sett gruppealternativet enda. Er jeg "forut for min tid"? He,he , det tror jeg ikke. Hvorfor blir jeg alene der ????

Den andre gruppa jeg startet var: Vi som spiller Wordfeud. Har fått et medlem foruten meg, og vi spiller mot hverandre.

Jeg ser jo hvilke andre grupper som er laget der, og jeg har meldt meg inn i et par av dem. Om bobil, den ene, og den andre om litteratur.

Er jeg sær eller.......?

En stund siden jeg var inne her og blogget. Kjenner meg ikke igjen, og blir straks mistenksom: Er det noe muffens her?

Hører jo om datasvindel og sånt, og føler meg ikke trygg på dette. Finner knapt innleggene til vennene mine, og oppdager at jeg har flere venner enn det jeg har godtatt; sletter dem nå! "Logg ut", hvor ble den av? Jo, tilbake til "blogg.no". Går sikkert bra dette her når jeg blir vant.

Fortsatt god påske!